Hvor er buksa mi, hvor er skjorta mi ...

Du vet du har lagt det på et smart sted, bare ikke hvor. En vemmelig følelse. 


Nøkkelknippet mitt har ligget på et supersmart sted i to uker. Jeg husker det så godt: Da jeg vasket bilen, ble det for tungt å drasse på den nokså rikholdige samlingen i jakkelomma. Jeg byttet det ut med ekstranøkkelen, og la det store knippet på et lurt sted. Og jeg tenkte: Dette kommer jeg ikke til å finne igjen med det første. 


Jeg fikk rett. I to uker har jeg surret rundt, og levd på tilfeldige ekstranøkler og vennligsinnede familiemedlemmer, som gang etter gang har låst opp døren for meg. Tanken på hvor nøklene hadde gjemt seg, har gnagd og gnagd. Ikke er det så enkelt å skaffe til veie nye heller, jeg har nemlig en hel haug: Nøkkelen hjem til barndomshjemmet, min egen leilighetsnøkkel, nøkkel til mamma og pappas tyske leilighet, en hyttenøkkel jeg fikk låne en gang i fjor, men aldri har levert tilbake, sykkelnøkkel, sykkelnøkkel til den forrige sykkelen (som ble stjålet, og som jeg helt sikkert aldri ser igjen), sykkelnøkkelen til sykkelen før dét igjen (solgt til venninnes lillesøster på 90-tallet), og fem små dagboknøkler til dagbøker som ikke er mine. 


Jeg har lett i bilen, tittet i lommene bak seteryggene, og inni reservedekket, under gulvet i bagasjerommet. Der var de ikke. Jeg har snust rundt i gangene på jobb. Hjemme har jeg snudd hver eneste telysstake på hodet, i håp om at nøklene skulle skrangle fram. Sammen med skismurningen lå de ikke, ei heller i syskrinet, eller i skittentøyskurven. Ikke i brødskuffen, og ikke inni nattbordet. 


Leiligheten er nyvasket. Først og fremst som et trekk i den desperate jakten. Til slutt, etter å ha lett på absolutt alle andre mer eller mindre utenkelige steder, stakk jeg hånden borti noe kaldt, skranglete. Nøklene! De lå i lomma på pc-sekken, akkurat som de pleier, bortsett fra når jeg legger dem et lurt sted. Trodde jeg. Men sannelig har min egen underbevisste logikk spilt meg et puss. 


Jeg er visst lurere enn jeg trodde. Hadde jeg hatt hukommelse i tillegg, ville det sett riktig lyst ut.