I natt drømte jeg at noen kastet badeballer på meg. ”JUL!”, sto det, i glorete bokstaver på alle sammen, og uansett hvilken vei jeg forsøkte å snu meg, traff ballene. Overalt. Jeg tror knapt jeg sov.
Jeg hadde helt glemt hvordan det var, å våkne opp totalt blottet for piff og livsgnist. Følelsen av et hode som er tyngre enn resten av kroppen til sammen, der sjuogtjue små banditter tumler rundt med hakker og spett.
Mandag syntes jeg det var litt hustrig. Jeg innbilte meg at det skyldtes en i overkant frisk spasertur hjem fra julebordet. Tirsdag var det enda kaldere. Legge seg tidlig, tenkte jeg, men det gjorde bare onsdag til en enda verre dag. Og i dag, torsdag, tok jeg hintet: Feber! Aha! 38,7!
Mandag syntes jeg det var litt hustrig. Jeg innbilte meg at det skyldtes en i overkant frisk spasertur hjem fra julebordet. Tirsdag var det enda kaldere. Legge seg tidlig, tenkte jeg, men det gjorde bare onsdag til en enda verre dag. Og i dag, torsdag, tok jeg hintet: Feber! Aha! 38,7!
For første gang på fem år meldte jeg pass fra dagliglivets gjøremål, segnet om på sofaen, og syntes skrekkelig synd på meg selv. Skikkelig nederlag. Dramatisk endring av fraværsprosenten, men temmelig voksent også. Dog akter jeg å la det bli med den ene dagen. Så dét.
2 kommentarer:
Er man syk, så er man syk. Og du må ta godt vare på deg selv, vet du. Men jammen var det uvant å høre at du har kastet inn håndkleet. Det må være lenge siden sist!
hehehe. :) håper du er bedre nå. savner å jobbe med deg!
Legg inn en kommentar