Effekten av effektiv: Det går for bra ..!

Julegaver til 21 mann var ferdiginnpakket for flere uker siden. Julekortene ble sendt ut før Postens frist. Julepynten er oppe. Egenhugget tre er i hus, og jeg husket å kjøpe julebrus før det ble utsolgt. Jeg har tent et nytt lys hver søndag advent igjennom, og jeg har bakt. Bakt og bakt. Pepperkaker, sjukoladebitkaker og berlinerkranser, og jeg har laget risboller og sjokolade. Til og med julestjernene har det fint i år. De har fått vann flere ganger.

Ikke ett eneste kakebrett er blitt brent. Til en forandring gikk ikke pepperkakehuset i biter før det ble satt sammen. Jeg brant meg ikke engang på sukkeret! Alt ligger til rette for en strålende jul, tenker jeg her jeg sitter sammensunket i sofaen med hvilepuls, en klar plan for julaftensantrekket, og overraskende nok også med en bunke nyinnkjøpte nylonstrømpebukser.

Jeg trenger tre strømpebukser per julaften, nemlig. I vill panikk over å skulle skrive ferdig de siste kortene mens jeg krøller håret og ser Askepott samtidig, blir stemningen gjerne litt oppkavet. Det nytter ikke å dra på seg tynne strømpebukser mens man er stressa, det vet alle som har prøvd. Men i år lurer jeg faktisk på om jeg ikke kommer til å få kapslet inn leggene på første forsøk.

Det er virkelig ingenting som har gått skeis i år. Berlinerkransene ser til og med ut som berlinerkranser. Fint for juleidyllen, men forferdelig sørgelig for bloggens del. (Har du orket å lese helt ned hit, tenker sikkert du som meg at det var da fælt til selvskryt, og det er jeg helt enig i.) Det er langt mer givende å skrive om ting som ikke går særlig bra, men jeg kan jo ikke ljuge på meg mislykkede kaker, feilkjøpte presanger og skakt juletre heller?

Enn så lenge lar jeg medvinden rive i seilene, mens jeg sitter på nåler og venter på den store smellen. Jeg håper det drøyer til over jul.