Når øst er vest og kort blir langt

Planen var å kjøre korteste veg fra Fredrikstad til Sarpsborg. At korteste veg mellom de to nabobyene er 40 minutter lang – det var nytt for meg.

La oss ta det fra start. Etter å ha sjekket inn på hotell i Sarpsborg, det gule ved E6, satte jeg fart mot Hvaler. GPS-en hadde hele vegen fra Hamar av uforklarlige årsaker gjort iherdige forsøk på å lede meg til nærmeste politistasjon eller lensmannskontor. Nå slo den seg totalt vrang. Da den anbefalte meg å ta telefonisk kontakt med Onsøy og Kråkerøy lensmannskontor, ga jeg den en strak venstre og lot skjermen gå i svart.

GPS-en er først og fremst med som ekstra speedometer, men også litt fordi retningssansen min ikke er det jeg praler mest med. Vegen fra Sarpsborg til Hvaler er dog ikke mer håpløs enn at den lar seg finne ut fra gammeldags skilting. 15 minutter brukte herregårdsvognen fra Sarpsborg til Fredrikstad.

Etter en stopp i Fredrikstad, på veg tilbake fra Hvaler til Sarpsborg, valgte jeg å gi GPS-en en ny sjanse. Det hender tross alt at den kan komme med noen fornuftige innspill når man skal ut fra bykjerner. De første ti minuttene virker faktisk det lille udyrets vegforklaringer riktig logiske. Så begynte moroa.

”Om 200 meter, sving til høyre” formante det teknologiske reisefølget. Jeg kastet et ekstra blikk på den lille, men bestemte skjermen, og så til min forskrekkelse at den hadde stipulert reisetiden fra Fredrikstad til Sarpsborg til drøyt 40 minutter. Pliktskyldig gjorde jeg som den sa. Vegen gjorde en krapp sving, smalet inn til halvparten, forsvant over jernbanelinjen, forbi en nedlagt fabrikk og videre mellom noen jorder. Det gjorde bilen og jeg også, og ikke minst den i overkant optimistiske GPS-en, i sightseeing-humør. ”Ja, altså, det er da asfalt her i det minste”, sa jeg halvhøyt til bilen, mens The Real Group kauket og sang i bilstereoen. ”Det må bety at det har vært folk her før oss”, fortsatte jeg, og sendte en stille takk til høyere luftlag for at jeg hadde husket å fylle bensin og vaske lyktene.

Etter ti minutters kjøring der ute i den østfoldske ødemarken, så jeg endelig lys fra en annen bil. ”Nå er vi der nok snart. Det må være noe feil med klokka på denne GPS-en”, mumlet jeg. ”Om 200 meter, sving til venstre”, formante GPS-en lynraskt som svar. ”Sving til venstre”, gjentok den, mens jeg skottet mistroisk oppover mot en skog. Det var for sent å snu. Mine trafikale forsøk på å protestere ble møtt med ”Utenfor rute. Rekalkulerer” og ”Ta en u-sving snarest”. Jeg hadde ikke lenger noe valg. Det bar mot tett skog og langlys.

Denne lille skogen langt ute i ødeland føyer seg inn på listen over steder jeg ikke har noe ønske om motorstopp, men vi kom oss igjennom, herregårdsvognen og jeg. Utrolig nok fant vi E6 på den andre siden også, etter x-antall rundkjøringer. Stemningen økte i takt med speedometeret. ”ta avkjøringen om 10 kilometer” bablet GPS-en.

7 kilometer … 8 kilometer … 9 kilometer … Jeg skuet etter hotellet på venstre side av vegen, det ligger på vestsiden av E6. Det sank i meg da det ikke var noe gult Quality-hotell å se ved avkjøringen.

Om jeg ikke var forvirret nok fra før, ble jeg det i alle fall da jeg fikk se hotellet ligge på den andre siden av motorvegen. Hotellet har neppe byttet side i løpet av kvelden. Det må bety at GPS-en syntes det var fornuftig å kjøre E6 sørover for å komme fra Fredrikstad til Sarpsborg. Det krevde bare en halvtimes tur på mørklagte skogsveger nordover først. Jeg vil kalle det et tillitsbrudd. 

Takk for god hjelp, kjære GPS. I morgen skal vi tilbake til Hamar. Ledningen din er allerede røsket ut av sigarettenneren. 

DERFOR var jeg på Hvaler. Årets Ingrid-konsert. En tradisjon.

Klinkende klar kjøreplan.