Tiddelibom, så brått det kom ...

Da pappa Glom skulle hjelpe sin datter med å sko bilen for vinteren, fant han igjen sommerdekkene. Innerst i garasjen lå de. Og der har de ligget på vent siden i vår, mens vinterdekkene har vært ute og rullet på norske sommerveier.

Når brøytestikkene blir satt i bakken FØR bikinien har vært ute på svømmetur, er det noe alvorlig galt. Men sånn ble 2012. Det ble aldri varmt. Overgangen til det vi så fjongt har døpt sommer var så umerkbar at bilens eier aldri kom på at den skulle hatt andre hjul å rulle på.

Overgangen den andre vegen, derimot, kom som et smell på mange. Hissige kommentarer haglet på facebook i dag tidlig. Verden, eller rettere sagt deler av Østlandet, våknet til snø. Ja visst var det meldt, men etter en sommer med stadige løfter om solskinnssøndager og varme kvelder, som det aldri ble noe av, har vi helt sluttet å tro på værmeldingen.

Folk har sklidd sidelengs på snøføre i dag, eller haltet seg bortover uframkommelige fortau, på morkne brodder fra i fjor. Selv har jeg kjent tilløp til jubel. Kall meg gjerne ufordragelig, men jeg liker vinteren. Tanken på den overdimensjonerte gårdsplassen som må måkes, eller den akutte trangen som i børste bil-øyeblikkene oppstår til å bytte inn stasjonsvognflaket i en Micra, Polo, Lupo eller noen annet som kan kostes med ett kjapt sveip, overskygger på ingen måte kjærlighetsforholdet mitt til snø. Så fort det laver ned, våkner lysten til å lage snøengler, bake pepperkaker, kjøpe julepresanger, høre på julemusikk, sende julekort og kjøre slalåm. 

Hjulene på bussen går rundt og rundt, selv om det er snø. Bilen på sin side bare spinner. Ikke min, selvfølgelig, men en kollega sin. Hans og veldig mange andres. De har vinterhjulene på dekkhotell, og lider under kronisk snøbenektelse, hvilket betyr at det er helt utenkelig å skifte til vinterdekk før snøen har lagt seg. Slik styggdom vil de ganske enkelt ikke vite av.

Jeg aner en ny business. Den kommende uken har jeg planer om å reise fra dekkhotell til dekkhotell, og bringe folks bortkomne vinterdekk hjem. Hjem til der de respektive sommerskodde bilene står, sammen med sine litt mutte eiere.

Kall meg gjerne sosete, men min doning ble i det minste skodd for vinteren i høvelig god tid. 

Det skjedde i begynnelsen av oktober. I fjor.