- Bæhæhæhæ-HÆÆÆÆ?
Vantro bråstoppet de. Tre sauer. La hodene på
skakke. Ble stående, som lammet.
De hadde fått øye på et fremmedelement i blåbærlyngen. De
hadde fått øye på Villmarkens Stedatter, hun som fem år gammel klagde over at
håret fikk rar lukt når hun var på hyttetur, som hyler til ved synet av en edderkopp,
og grøsser bare hun ser Turistforeningens logo. Villmarkens Stedatter kan ikke
navigere med kart og kompass, men er en kløpper til å finne fram i
storbyer. ”Aha, Benetton her, NoaNoa der, da er det denne retningen jeg skal”,
tenker hun. Hun trives best på brostein.
Blåbærtur nummer seks i år. |
Stedatterens tante har gjort sin innsats i blåbærlyngen. Hun akket seg, og syntes det var begredelige saker. Stedatterens egentlige far sukket over
myggen, og sprayet beina inn med vindusspylervæske, i håp om at de skulle finne
noen andre å stikke.
Det gjorde de. De gjøv løs på Villmarkens Stedatter, som på
sin side proklamerte høylytt at hun syntes det var på sin plass å by på seg
selv, og at man må gi og ta. ”Ta et blåbær, mat en mygg”, sa den nyfrelste.
De mest ihuga bærplukkerne der ute ville trolig ledd på seg
kronisk astma om de fikk se meg, der jeg kravler rundt mellom lyng og kratt, og
plukker ett og ett bær. Likevel er det litt av en matauk jeg bedriver. Jeg har
til og med syltet et par glass (Hei – jeg er 25 år …!) Det gir en besynderlig form
for sjelefred, litt som å legge puslespill.
Så spørs det hvor mye blod man skal ofre og hvor mange
myggstikk man skal klø for å få hjemmesyltet blåbær på pannekakene.
Villmarkens
Stedatter bekrefter med dette at vegen tilbake til puslespillene er kort.
3 kommentarer:
Haha! Jeg tilbringer alltid en helg på Finnskogen med familien hver sommer, og det blir alltid en del blåbær og en del myggstikk på meg også. Nyt syltetøyet!
Stå på, plukk blå...
Gleder meg til pannekake med hjemmelaget blåbærsyltetøy :) lenge siden jeg har spist det ...
Legg inn en kommentar