Hurra-Hamar

Blid 17. mai-entusiast. Meg. (Se, så mange digre tenner ..!)

Jeg har alltid vært en entusiastisk 17. mai-feirer. Med tung ullstakk, nystrøkne flag (takk, mamma) og kamera freser jeg rundt i byens gater. Hilser. Vinker. Veiver og roper hurra. 

De siste 17. mai-ene har jeg jobbet, men ikke i år. Kameraet måtte allikevel være med på bytur, godt beskyttet under både kep og paraply. 

Her er hamarsingenes 17. mai:

Staslige hodeplagg. De går Mette-Marit en høy gang.

Småbarnstog. Lange i beina, gitt.

Vogntog.

Næh, se! Et barn i småbarnstoget!

Korpsene vet å ta vare på uniformene sine. 
Skreddersydde beskyttelsesplasttrekk.

I min tid gikk vi fire i bredden. Det er for gammeldags 
for dagens barneskoleelever.

Festpyntet stakkar.

Minibankkø, i år, igjen. 10-15 meter. Snodig.

Åh, jeg vil ha gassballong!!! Badeand!

Optimisten og pessimisten.

Fars 17.mai-sløyfe blir kortere og kortere og kortere.

Lillebror og morfar i curling-kamp.

Niese og tante i hard kamp.