Allerede etter én dag er de tre søte små vennene blitt rivende dyktige på å være hjemme alene. De gnager ikke på noe som helst, de loer ikke, røyter ikke, og krever i grunn ikke stort annet enn nytt vann i ny og ne. La oss kalle dem skippertaksdyr.
Fra første døgn kan vi rapportere om tre smått sjokkskadede vesener. Du kan jo tenke deg selv hvordan det ville være å bli plukket opp fra familien din, arbeidsplassen eller hva slags forhold slørhaler i et stort dyrebutikkakvarium nå måtte ha til hverandre, bli trumlet sammen med to andre nedi en pose, for så å bli rullet i avispapir, dratt med ut på biltur og sluppet oppi en glassbolle, som attpåtil har runde vegger.
Jeg tror de kjente seg litt groggy i går kveld. Gunnar lå forskremt under en busk. Caspar Aurelius (halvt oppkalt etter Gjøvik Glassversk etablerer, halvt etter Imperator Cæsar Marcus Aurelius Antoninus Augustus - takk til Anne Marit og gudfar Christian) er litt blyg, stakkars. Amanda virker glupest. Hun har allerede skjønt at maten serveres på overflaten, og spiser for tre. Så spørs det om dét er så smart i det lange løp. Eller hvor langt løpet hennes blir, for den saks skyld. Uff.
(PS: Slørhalene bor på kjøkkenet. Endelig finnes det en etisk begrunnelse for ikke å spise fisk!)
 |
| Caspar Aurelius er gild og god i fargen. |
 |
| Amanda bryr seg lite om at det er usunt å spise for mye. |
 |
| Gunnar er svart i blikket. Litt pussig, egentlig. |
Undertegnede takker forresten for en hel bråte gode navneforslag til tipsefisken, overlevert muntlig, på bloggen, på Facebook og som sms. Caspar Aurelius hilser.
1 kommentar:
Hei, husk at natten mellom lørdag og søndag blir en time lengre ... men det er ikke sikkert at slørhalene venter en time ekstra på frokost :-)
Legg inn en kommentar