Jeg er en fersking. På ren impuls gjorde jeg innmarsj i Gjøvik, nærmere bestemt i Oppland Arbeiderblad. Tempoet har vært forrykende.
Overgangen fra å ha vært en andre kan spørre om tekniske finesser, i HA, til å være den som sitter og klør seg i hodet, med en fortvilet rynke mellom brynene, i OA, er ikke grei. Det som en gang het ctrl+8, er blitt shift+7. ctrl+- er en slags shift+scroll-løsning. Eventuelt piltast. Tror jeg. Detaljene her er for spesielt innvidde, jeg forsøker bare å illustrere frustrasjonen. Den er i ferd med å påføre tastaturet varige mén.
Rent bortsett fra det som står for meg som en langvarig teknisk svikt, kanskje mer hos meg enn hos pc-en, må jeg meddele at Gjøvik og OA er helt strålende! Virkelig. Jeg deler kontor med fredsliljen Fred. Morfar har tegnet kart til meg. Folk er gjennomført trivelige, og alt er såre vel. Dette har ikke engang et snev av ironi i seg.
Fem uker er lenge nok til å lære seg å høre forskjell på ganglaget til kollegene, der de passerer utenfor kontordøren, bak ryggen min. Det tar nok noe lengre tid før jeg kan konversere uanstrengt om Åslundkmarka og Hunn. Jeg skal ikke påstå at jeg har kommet opp med så fenomenalt mange glupe ideer ennå heller, snarere begredelig få, om i det hele tatt noen, men gløden er i alle fall på plass.
Etablering på en, to, tre. Den boken skal jeg skrive. Etter å ha meldt meg inn i boligbyggelaget, gitt bud, gått til anskaffelse av, og flyttet inn i, leieleilighet, prøvekjørt biler, montert sammen 300 IKEA-kilo, tegnet innboforsikring, bestilt kabel-TV og bredbånd, handlet hvitevarer og flatskjerm, og hengt opp gardiner, føler jeg meg skikket. Så kunne kanskje noen andre ta seg av boken Bli kjent i Vestoppland i en fei. Den skal jeg lese, for det var unektelig ikke spesielt artig å spørre ordføreren om hva han het...
 |
| 20.000 ,- på IKEA. Far ber innstendig om at jeg skaffer meg en mann før neste flytting. |
 |
| Test av hvor mange overnattingsgjester jeg har plass til, bare vi er litt kreative. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar