Den hemmelige ordlisten

I dag gjorde jeg unna siste arbeidsdag av sommervikariatet fra 2010. I helgen skal jeg frilanse, og mandag starter sommervikariatet for 2011.

Mitt journalistiske liv og virke er stadig vekk tettvevd med skoleforestillinger, amatørteater, korkonserter og diverse andre tilstelninger av høyst ulik karakter og kvalitet. Jeg har bikket 200 omtaler. Surmaga artikler er poengløst i lokalavis, teateramatører og lokale korsangere, for ikke å snakke om unge korpsentusiaster, fortjener slett ikke negativ kritikk. Derfor forsøker vi gang på gang å være så oppbyggelige som overhode mulig, uansett hvor skrøpelig forestillingen eller konserten har vært.

MEN jeg har ennå ikke skrevet noe jeg ikke har ment! Bevare meg vel. Jeg har nemlig utarbeidet min egen lille ordliste, en liten hjelp når det røyner på og man ikke lenger vet om alle distriktets kor er sure, eller om det er ørene ens det er noe feil med. Noen har knekt koden, sett mønsteret, og truet med å avsløre hva jeg egentlig mener. Da velger jeg heller å ta saken i egne hender.

Vel bekomme:

Artig: Grunn til å trekke på smilebåndet minst én gang i løpet av forestillingen. Gjerne som følge av et uhell på scenen.

Breddfullt: Dette høres overveldende positivt ut, men et program er alltid breddfullt. Er det ikke breddfullt, må tiden stå stille, og det er fysisk umulig.

Energiske: Gjerne om barnekor. Hyling inn i mikrofonen.

Fascinerende: Noe veldig, veldig underlig. Ofte ganske dårlig.

Fiks: En ny løsning, sjelden til det bedre.

Fortryllende: Tyllskjørt og rosa ballerinasko på bitte små jenter, som heller vil stupe kråke enn danse.

Glade sangere: Dem har vi mange av. Glade og sure samtidig.

God blandakorklang: ”God”? Dette finnes vel egentlig ikke.

Harmonisk: Omtrent det samme som ”hyggelig”, som igjen er ganske kjedelig.

Henrivende: De tidligere omtalte ballerinaene.

Hyggelig: Kjedelig, men ålreit stemning. Kanskje kaffeservering.

Inspirerende: Jeg fikk lyst til å gå hjem og gjøre det bedre selv.

Kilte lattermusklene: Om en forestilling ”kilte lattermusklene”, betyr det ikke nødvendigvis at noen lo. Bare nesten. Hvorfor sies det ingenting om.

Koselig: Intimkonsert, med vekt på samhold. Gjerne allsang.

Livlig: Dreier seg gjerne om en lokal konferansier med nok dialekt for en hel bygd, og med baklomma full av vitser.

Lovordene satt løst hos publikum etter forestillingen: Her var bare familie til stede i salen, og de kunne ikke gi uttrykk for noe annet, stakkars. Det samme gjelder ”falt i smak hos publikum” og ”publikum SÅ UT til å kose seg”.

Mannsterkt: Dette høres litt flott ut, men det skal ikke så mye til.

Ny vri: Og hva så?

Oste av sangglede/spilleglede: Det er dette Hedemarkens enorme mengder kor og korps er bygget på, og som er hele kjernen til problemet mitt.

Raff: Koret stilte i noe annet enn sort med rød eller grønn detalj.

Samhold: Konserten avsluttet med Eg ser, Gje meg handa di ven eller noe annet trivelig (ja, trivelig…).

Sjarmerende: Nå er vi virkelig på tynn is! ”Sjarmerende” bør absolutt få varsellampene til å blinke.

Smilende/smørblide/strålende: De kompenserte godt for at de verken kan synge eller spille.
Snerten: En ny vri, og regelen om at dette, som ofte går ut på å kutte alle former for synkope, sjelden er til det bedre, gjelder fortsatt.

Særpreg: Som når xylofonisten i aspirantkorpset fortsatt spiller Nå tennes tusen julelys, mens alle de andre er på tredje vers av Julekveldsvisa.

Svingende: All form for rytme kvalifiserer.

Søt/yndig: Barn. Og de er alltid søte.

Trivelig: Kjedelig.

Variert: Mer enn bare Taube og Eidsvåg.

Varmet: Benyttes utelukkende om innekonserter vinterstid, eller på steder med overdreven bruk av stearinlys.

Tilleggsopplysning: Dreier konsertomtalen seg om kostymeskift, er det skjellig grunn til mistanke.