En titt bak kameraet

Litt bakgrunn: ”Lag et større journalistisk produkt, og prøv å selge det”. Omtrent sånn lød oppgaveteksten til frilanskurset på journalistutdanningen i Oslo. Jeg bestemte meg for å skrive portrett. Av Jannike Kruse, førstevalg. Jeg hadde aldri møtt henne før, men hun var positiv til å hjelpe en ivrig student, og midt i februar møttes vi på Majorstua.

Intervjuet gikk i en fei, skrivingen gikk knirkefritt, sensuren var mild, og alt var såre vel. Så skulle verket selges. (Slett ikke ukomplisert for en som på jobbintervjuer nærmest anbefaler redaktøren å ansette noen andre.) Vi hadde krav om å forsøke minst fire redaksjoner. Jeg syntes det minnet påfallende om skiskyting, og så for meg bom… bom… bom…

Kamille, kanskje? Eller er det å satse for høyt? Pytt, jeg prøver, tenkte jeg.

Mail sendt. Vente, vente. Ringe. Vente. Maile igjen. Vente, vente, ringe. Ringe. Og etter to uker: JA! De ville ha det! Griseflaks. Stor jubel! I følge pensumlitteraturen skulle dette virkelig ikke være så enkelt. ”For hvert ja, går det ni nei”, står det. Oppløftende? Nei, ikke noe særlig, men beviselig går det an å treffe blink på første forsøk.

Kamille driver med styling. De kjøpte kun teksten, men jeg fikk være med på fotoshoot. I dag tilbrakte vi fire-fem timer på Ladegården, fotograf, fotoassistent, stylist, Jannike og jeg. Jeg har aldri vært med på fotoshoot før, i alle fall ikke av dimensjonen med låneklær til flere titusener. Det var en underlig seanse for en stakkars hedmarking, som stort sett lever forskånet fra de nasjonale magasinenes fantasifulle sprell. (I Hamar Arbeiderblad, der jeg vanligvis tasser rundt, er det svært sjelden vi har med oss hårspray og svindyre skinnjakker når vi skal ta bilde av folk, nemlig.)

Av egne oppdrag gjennom dagen kan jeg nevne paraplyholdning, kaffehenting og forsøk på å leke vindmaskin, men stort sett satt jeg pent og stille på stolen min og smilte. Det er stor stas når et magasin setter i gang så mye rabalder bare fordi jeg har skrevet noen ord. Ordentlig tøft! Jeg er spent på å se resultatet, om noen uker.

Jeg var bevæpnet med mobilkamera, og slik forløp dagen:

SMINKING: Sånt tar sin tid. Kleshaugen på bordet koster flesk.

UTEBILDER: Langt fra varmt, og ganske tidkrevende. Mange meninger.

INNEBILDER: Kan muligens ses fra en annen vinkel i Kamille om et par uker.