Skulle absolutt alt skjære seg med journalistikk, skal jeg starte hobbybutikk. (Oi, det rimer!) Når jeg tenker meg om, kunne jeg vel gjort det allerede, strødd innholdet i fire store pappesker utover gulvet, og slått opp dørene. Når man finner ut stempelsamlingen har en verdi på flere tusen kroner *, kan man nemlig risikere å få en aldri så liten klump i halsen. Tenk på hvor mye melkesjokolade det kunne blitt! Jeg tror det ville finansiert om opp mot 40 kilo. Himmel!
Enn så lenge produseres det bursdagskort. Helt uten sjokoladeflekker.
Merknad *) Dette kan i værste fall tolkes som en slags form for skryt, stormannsgalskap. Jeg regner det som total mangel på selvkontroll når undertegnede skrider over terskelen til hobbybutikker. Jeg vandrer ut igjen med hetetokter og blodskutte øyne, etter å ha brukt nye hundrelapper på noe så unyttig som stempler.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar