Et slag for november

Når var sist noen sa noe pent om november? Er det egentlig noen som har skrytt av årets ellevte måned noen gang? Noen som liker overgangen til fire måneder med snø?

Jeg gjør det. Jeg liker november. Jeg liker måneden som overrasker trailersjåfører på glatte sommerdekk, og som pakker inn de siste løvhaugene. Med tindrende barneøyne stirrer jeg opp mot skinnet fra gatelyktene og drømmer om mer snø. Mye mer snø.

Freden senker seg, liksom. Familien Skjære har fløyet fra syrinen utenfor soveromsevinduet, der de har hotelldrift hele sommeren. Julekjøret er ennå ikke i gang. Alt snakket om sol og ”kom deg ut” er overstått. Det kommer vel tilbake når skisesongen setter inn for fullt, men enn så lenge er det fredelig. Alle diskusjoner om pigmenter og resistente, kritthvite legger er lagt på is. Julemusikk er sosialt akseptert. Jeg har spist meg opp et par kilo på sjokolade, under påskudd av at jeg driver med isolering. Det dekkes uansett av Mariusgenseren. Og pleddet.

”Hit bør du reise i november”, lokker VG. Jeg skal aldeles ikke reise noe som helst sted i november! Nei, er du gæren. Kanskje tar jeg en snøhuletur i hagen, men lenger strekker jeg meg ikke. Det er frostrøyk, røde neser, kalde fingre og knirkesnø. Vinteren er tilbake. Det liker jeg.

Faktisk klarer jeg å holde varmen selv om jeg ikke hopper på flyet til Playa de la Sol og Sommer. Det knitrer i peisen. Det gjør litt vondt å se utallige eksemplarer av HA gå opp i røyk. ”Åh, reportasjen!” tenker jeg. ”15 timers arbeid - farvel”. Men det blir varmt. Og det er fint. For det er jo november.

Bodø 19. oktober 2010. Jeg håper eieren av bilen (naboen) beregnet
godt med tid til "børsting" av snø morgenen etter...