Slukets to sjarmører

Jeg tør med rette kalle Sluket, leiligheten på Sinsen, et kollektiv. Den deles med én venninne og hennes to katter. Optimus og Lucy er ytterst sjarmerende. Optimus maler så heftig at det dirrer i gulvet. Han røyter voldsomt, og jeg vurderer å samle til kattehårsgenser. Dessuten later han til å være et av de mest sindige dyrene denne planeten noen gang har huset. Likevel finnes det skjulte sider. Da jeg var på badet i går kveld, trodde jeg noen hadde brutt seg inn i leiligheten. Jeg åpnet døren forsiktig, og skjønte jeg hva som var på ferde: Utenfor sto den kritthvite hannkatten med uskyldig blikk, samt en stor, svart pelsdott hengende ut av kjeften.

Lucy lever et hardt liv, litt i skyggen av Optimus. Lucy er mer katt, og rimelig søt når hun titter fram fra under dynen min. Intelligensen har jeg likevel mine tvil til (Unnskyld Lucy!). Pusene lever som innekatter, og for noen uker siden fant Lucy ut at hun ville ut en tur. Hun valgte snarveien gjennom vinduet. Vi bor tre-fire etasjer over bakken…

Lysten på katt er ikke det spøtt mindre nå enn før vi flyttet inn!

Husets kosepus. Optimus maler høyere enn pappan min snorker.

Lucy er et ytters sjarmerende dyr. Eneste synlige skramme etter

snarveien ut gjennom vinduet er et lite sår over munnen.


Optimus på post, oppå klesskapet.


Lucy tar seg noen friheter. Forsøket på å holde dem ute fra
rommet mitt var både nytteløst og meningsløst.


Finn én feil!