Endelig har jeg fått en skriftlig hilsen fra Høgskolen i Oslo, i brevsform. I tro på oppklaring rundt hva året vil bringe, tok jeg sjansen på å åpne det. Nå skjønner jeg enda mindre.
For å gjøre en lang historie kort: Jeg tar tredjeåret på journalistutdanningen i Oslo. Etter hva jeg så langt har skjønt, tegner det til å bli et rimelig greit år, i stor grad webbasert. Det passer meg helt utmerket. Faktisk har jeg ennå ikke vært på skolen.
Veien inn til studiet var ikke like enkel som studiehverdagen. Jeg har to år fra Bodø, hvor de ikke har noe tredjeår. Overgangsvinduet til Oslo var rimelig lite, men etter å ha bedrevet telefonterror, og daglig fylt opp mail-innboksene til hele studieadministrasjonene, smatt jeg inn gjennom gluggen. Det fikk jeg vite 17. august. Men de var knappe med informasjon, høgskolen, og jeg har lurt litt på hva året egentlig vil inneholde.
Om forvirringen ikke var stor nok fra før, vokste den til nye høyder i kveld. Brev fra høgskoler bør ikke åpnes utenom arbeidstid, vet jeg jo egentlig av erfaring. Det melder seg nemlig fort noen spørsmål. Denne gangen var slett ikke noe unntak. I brevet står det at jeg er oppmeldt til eksamen i journalistisk teori og metode 3 (Hva er 1 og 2?). I tillegg står det ”Redaksjonspraksis”. Ikke noe mer, bare "Redaksjonspraksis". Og at det skal utgjøre en fjerdedel av året.
Jeg kjente nakkehårene reise seg. Det er ikke mer enn halvannet år siden sist jeg høyst ufrivillig ble sendt ut i praksis, til Brønnøysund. Veldig mange gode minner kan jeg ikke si å ha derfra. Nå er jeg skrekkslagen, livredd og totalt forvirra, og lurer fryktelig på hva jeg har begitt meg ut på! Grøss.
For å gjøre en lang historie kort: Jeg tar tredjeåret på journalistutdanningen i Oslo. Etter hva jeg så langt har skjønt, tegner det til å bli et rimelig greit år, i stor grad webbasert. Det passer meg helt utmerket. Faktisk har jeg ennå ikke vært på skolen.
Veien inn til studiet var ikke like enkel som studiehverdagen. Jeg har to år fra Bodø, hvor de ikke har noe tredjeår. Overgangsvinduet til Oslo var rimelig lite, men etter å ha bedrevet telefonterror, og daglig fylt opp mail-innboksene til hele studieadministrasjonene, smatt jeg inn gjennom gluggen. Det fikk jeg vite 17. august. Men de var knappe med informasjon, høgskolen, og jeg har lurt litt på hva året egentlig vil inneholde.
Om forvirringen ikke var stor nok fra før, vokste den til nye høyder i kveld. Brev fra høgskoler bør ikke åpnes utenom arbeidstid, vet jeg jo egentlig av erfaring. Det melder seg nemlig fort noen spørsmål. Denne gangen var slett ikke noe unntak. I brevet står det at jeg er oppmeldt til eksamen i journalistisk teori og metode 3 (Hva er 1 og 2?). I tillegg står det ”Redaksjonspraksis”. Ikke noe mer, bare "Redaksjonspraksis". Og at det skal utgjøre en fjerdedel av året.
Jeg kjente nakkehårene reise seg. Det er ikke mer enn halvannet år siden sist jeg høyst ufrivillig ble sendt ut i praksis, til Brønnøysund. Veldig mange gode minner kan jeg ikke si å ha derfra. Nå er jeg skrekkslagen, livredd og totalt forvirra, og lurer fryktelig på hva jeg har begitt meg ut på! Grøss.
Første dag i Brønnøysund, 5. januar 2009.
Konfektesken er stor, humøret dårlig.
Sentrum. Akk.
.JPG)
Høydepunktene i Brønnøysund de tre månedene
var å vinke til Hurtigruta, som skled forbi rett
utenfor vinduet mitt.
Knallhumør på vei hjem. 4-5 kilo tyngre etter usannsynlig mye
trøstespising og sjokolade.
trøstespising og sjokolade.
2 kommentarer:
Hei!
En god leveregel: "ikke åpne brev fra noen du ikke får tak i" ... Dette er det flere som har erfart, natten kan da bli laaaaang!
Forøvrig en svært god historie fra virkeligheten om dagens skoler .....
Historien er ærlig og oppriktig. Nå er heldigvis all frykt feid av banen. Høgskolens trykkfeil, takk og pris.
Legg inn en kommentar