Stressventing

Alt er klappet og klart. I tre dager har jeg sittet stille og ventet på nasjonaldagen. Jeg forguder 17. mai, gladdagen over alle. Bunaden er pakket ut, noen (les: mamma) har strøket blusen, nye sorte strømpebukser er kjøpt inn og jeg har for én gangs skyld kontroll på hvor bunadskoene er.

Jeg synes jeg har overraskende ganske god tid i år. Riktignok pirrer vissheten om en begrensning av hvor lenge den følelsen vil vare. Uansett hvor godt forberedt og nasjonaldagsoppstemt jeg på forhånd måtte være, byr morgentimene på utfordringer. Antakelig er det ganske mange der ute som har det på nøyaktig samme måte.

Hamar kommunes 17. mai-program anser jeg som mangelfullt. Jeg har aldri vært noen forkjemper for frihetsfrarøvelse, men akkurat på nasjonaldagen hadde det vært godt med litt bistand fra høyere hold. Hvis kommunen for eksempel kunne føyd til ”stå opp” mellom speidertoget 07.00 og flaggparaden 07.30, ville jeg vært svært fornøyd. Bekymringen er selvsagt at det blir glissent med musikere når Fedrelandssalmen dras i gang i åttetiden, men noe sier meg at folk ikke står som sild i tønne da uansett. Aller helst burde programmet inneholdt noen 17. mai-vettregler. ”Ikke spis kveldsmat 16. mai, det volder utfordringer ved lukking av bunadskjørtet” er et hett tips. ”Husk at ullhårbåndet klør. Klø deg likevel ikke, det gjør bare vondt verre”, er et annet.

Det vil bli rot, spetakkel og baderomskø i morgen tidlig, før jeg kan skride inn i 5,5 kilo festdrakt. Uansett hvor kaldt det måtte være, vil kroppstemperaturen min stige langt over 40 grader før jeg kommer meg ut av huset. Da har jeg sannsynligvis både punktert halspulsåren med sølja og svidd av en øreflipp med krølltang. Likevel blir det fint, og jeg gleder meg.

Forresten: Hvis jeg ga inntrykk av å ha kjøpt én strømpebukse, uttalte jeg meg noe feilaktig. Jeg kjøpte seks. Vissheten om at minst fire av dem revner, der jeg sliten og drar i det tynne nylonsstoffet, henger i fra i fjor. Og fra i forfjor. Og tjue år tidligere.

Jeg sa at jeg vet hvor bunadskoene er også. Det er en sannhet med modifikasjoner. Jeg vet hvor esken står, men hva som er inne forblir en hemmelighet. Jeg tør ikke sjekke, nå er det uansett for sent.

Lykke til med 17. mai, må vel være en passende avslutning.