Fem skritt er i grunn ikke særlig langt. Fem skritt er nærmest bare en litt solid rekkevidde. Du får ikke flyttet så store fjell hvis fem skritt er alt du makter, og ved nærmere ettertanke får du ikke flyttet så mye på deg selv heller.
Den mest sjokkrosa genseren hadde gjort entré fra bakerst i klesskapet. iPod-en var koblet til meg, og selv var jeg koblet til et hellig, høyereliggende nettverk av positivitet og optimisme. Joggeskoene skulle få kjenne smaken av sti igjen. Jeg sto foran sesongstart, første etappe av den årlige klargjøringen for bunad, bare legger og bikini.
Med vakre, atletisk bilder på netthinnen, og fuglekvitter som akkompagnement til iPod-en, skred jeg omtåket av positivitetens gylne slør ut av bilen på mitt foretrukne joggested. Den faste stien måler fire kilometer. Jeg klarte fem skritt. Allerede før jeg nådde parkeringsplassens grøftekant satt holdet, eller stinget om du vil, velplassert. Det virket nesten som magen hadde skjønt hva den skulle utsettes for. Og hvis det er rolig progresjon som skal til, er ikke det meg imot.
I morgen trekker jeg i joggesko igjen. Målet er seks skritt.
3 kommentarer:
Dine innlegg får smilebåndet i gang. hilsen en ivrig leser av bloggen.
Trening er sunt, uansett! Og i løpet av en måned, har du kommet opp i over 30 skritt. Forutsatt at du øker med ett skritt om dagen OG ikke lurer deg unna en eneste dag med trening. Det er noe å tenke på det! Er det "mil etter mil" du hører på under aktiviteten?
Oppløftende!
Jeg tror faktisk "Danse mot vår" klinger bedre, der jeg trimmer rundt i valsetakt.
Legg inn en kommentar