Samvittighetens frie spillerom

Med det samme du gir samvittigheten fritt spillerom, får du et sant helvete.

Jeg vil ikke samvittigheten til livs, bare registrere at den er høyst tilstedeværende. Og det er helt utrolig når den skal våkne, den skvetter til av bagateller. Jeg kan ikke annet enn å se humoristisk på instansen.

Se for deg følgende: Undertegnede og hybelkompanjong Anette handler mat sammen, betaler hvert sitt, men trenger bare én pose. Anette betaler 70 øre for posen. Undertegnede holder et lite sekund på å få nervesammenbrudd av ikke å ha betalt for posen selv. Det skal nevnes at vi spiser av hverandres mat hele tiden, og sluttet å dele kvitteringer for lenge, lenge siden. Vi gadd rett og slett ikke styret, og er enige om at noen hundrelapper i den ene eller andres favør er overlevbart i løpet av året. Men når det kommer til de 70 ørene bæreposen koster, kommer kvalene. Samvittigheten lar seg slett ikke affisere av logikken. Teit, ikke sant?

Det å ignorere samvittigheten, er omtrent like enkelt som å lære seg å svømme i dusjen.