Hvor kort tid i forkant av et planlagt hendelsestidspunkt må revurderingen av klokkeslettet skje for at det skal kunne kalles en revurdering, og ikke bare for sent-komming?
Omtrent daglig revurderer jeg hvilken buss jeg skal ta til skolen, og ender stadig på den som fører med seg hurtig trav inn i klasserommet, to sekunder før foreleseren åpner munnen. Det utslagsgivende er ofte maskarabørsten, som svært sjelden er god venn med morgentrøtte øyelokk.
Leseplanen min, en deilig lang liste hvor jeg skriftlig vedgår å ha alt for store ambisjoner, er nyrevidert. Årsaken var at jeg lå halvannen uke bak meg selv. Spørsmålet er om det da er for sent å benevne retusjeringsaktiviteten som en revisjon? Er det ukorrekt å si at man revurderer bussavgangen når man uansett ikke rakk den bussen man hadde tenkt å ta?
Av natur er jeg svært beslutningsdyktig når det kommer til personlige forhold. Jeg beslutter i et tempo kropp og sjel ikke makter å følge opp. En annen gave naturen har gitt meg, er et formidabelt treghetskompleks. Det er liksom NSB og meg, vi to som ble benådet med liv fullstappet av forsinkelser. Praktisk talt kan vi vel skylde oss selv. Kanskje er problemet vårt at planene er for stramme? NSBs rutetabell gir ikke noe særlig rom for slingringer, på linje med min ambisjonsrike leseplan.
I morgen starter første forelesning 08.15, redselsfullt tidlig. Jeg skal dit.
Allerede nå i kveld har jeg tatt morgendusjen, og jeg overveier å spise frokost før midnatt. Men hva om bussen likevel passerer i det jeg låser meg ut? Hva om jeg ikke hører vekkerklokken? Er jeg da berettiget å si at underbevisstheten kansellerte planen? Kontrollerte undertegnedes sinnelag, og justerte skjemaet deretter?
Jeg trenger noen annet enn ”kom for sent”, ”rakk ikke”, ”mistet bussen” og ”forsov meg”. Det blir alt for simpelt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar