Kuene, klokken og jeg

Det er liksom kuene og meg, det er vi som har slitt oss gjennom dagen.

I natt skulle klokken stilles en time tilbake, slik den skal hver bidige høst, men i dag har jeg vært totalt forvirret fra start til slutt. Jeg har vekselvis ligget en time foran eller en time bak helt siden jeg sto opp, alt ettersom hvordan hjernen min har tenkt og ut fra hvilken klokke jeg har sett på.

Jeg våknet 07.45, gammel tid, sto opp, men la meg igjen da jeg kom på at klokken bare var 06.45. Neste gang jeg vånet hadde den rukket å bli 12.30, heldigvis fortsatt gammel tid. Jeg spratt opp, og så gikk det bra en lang stund, helt til klokken på videospilleren viste 19.00. Jeg var ikke klar over at klokken på videospilleren stiller seg selv. Så fra å våkne 06.45 og ha en time til gode, kom plutselig følelsen av å ha mistet en time krypende. Samtidig mistet jeg kontrollen. For da jeg skulle se Varg Veum 21.45, viste det seg jammen at klokken var blitt en time mer, Varg var borte fra skjermen og nattehimmelen var bemerkelsesverdig mørk utenfor.

Nå er jeg kommet helt ut av takt. Jeg tenkte jeg skulle se en film, men har du sett: det er godt over midnatt, ny tid! Jøss. Den etterlengtede timen ble bare borte i år, det ble dagen også.

Uansett er det godt å være tilbake i tralten, det er jo vintertiden som er riktig. Det liker nok både kuene og jeg.