Hvor er mobilen min?

Jeg vil en følelse til livs i kveld. Eller, kanskje ikke til livs, men jeg vil vite hva det heter for noe.
Innspurten på hybel går unna. Det er tre dager igjen, og ting skal pakkes ned, noe skal pakkes opp, noe skal letes fram og noe skal vaskes. Og oppi alt dette skal jeg liksom klare å holde styr på visse ting som det kjennes ålreit å vite hvor man har.

"Det var jammen bra jeg kom på at jeg har vaskedag", tenkte jeg tilfreds, mens jeg vrengte av meg en vaskeklar bukse. Jeg smatt inn i en noe mer behagelig variant, og gikk mot vaskemaskinen. Jeg la inn buksen, stilte grader og program og satte i kontakten (som det visst er uhyre viktig at aldri sitter i ellers). Jeg trykket på start, ventet litt og hørte lyden av at alt er som det skal, nemlig vann på vei inn i trommelen.

Men så: Hvor er mobilen? Hvor H****** er mobilen? Seriøst???
Tre timer tidligere takket ipoden for seg, nå så jeg for meg at en bølge ville slå meg og all mine tekniske duppeditter i bakken, mens jeg kjente det bolblet og sydet i topplokket.

Pust ut. Slapp av. Det skjedde ikke noe fatalt denne gangen heller. Mobilen lå godt og trygt oppi en kasserolle. Akkurat hva den gjorde der er jeg usikker på, men følelsen av F*** er merkelig, den henger liksom i fortsatt.

Jeg kjenner en dame som bruker rumpetaske. Kanskje det hadde vært noe. Jeg aner ikke hvor mye tid som går med til å lete etter bankkort, telefoner og nøkler. Jeg vet jeg har en rosa liggende, med grønn glidelås. Kanskje finner jeg den igjen.