Shoppingengelen viser muskler

Gloriekransen min har sluknet, og vingene mine har begynt å miste fjær. Ikke engang å bidra til å redde verden fra pengekrisen er enkelt når man sitter i Brønnøysund, tenkte jeg, oppgitt og forferdet. Jeg kjente kvalmen stige idet jeg så for meg at også jeg burde begynne med noe annet velferdsaktig. Jeg lot tankene svirre mellom fadderbarn, leteaksjoner og blodgiving, med en indre følelse av å være totalt ubrukelig.

Men så fikk jeg en slags åpenbaring. Nettshopping! Og dette er noe jeg virkelig har begynt med nå – for alvor. Og du verden hva man kan få tak i der ute! Og du verden hvor mye penger det er mulig å bruke i løpet av noen sene nattetimer…

Først tok jeg for meg et sted fullt av DVD-er. Tiden i Brønnøysund går i stor grad med til film, og etter å ha sett Les Misérables, Reisen til julestjernen, Kvinnen i mitt liv, Terkel i knipe, My fair Lady, Så som i himmelen og Istid 2 i løpet av én helg, så jeg mitt snitt til å kunne bestille et par nye filmer.

Mens jeg ventet på DVD-ene scrappet jeg litt, og det gikk kaldt nedover ryggen da jeg så hvor lite papir jeg faktisk hadde igjen. Det begynte egentlig å bli skralt med blomster også. Så da bar det inn i en nett-hobbybutikk, midt på svarteste natten, og der bestilte jeg 80 ulike papirark. Jeg skrev med en unnskyldning i akkurat den bestillingen.

Dagen etter fant jeg en søt topp, tett etterfulgt av noe musikk og et kjøkkenhåndkle. Jeg lærte meg kortnummeret utenat, og gjorde bankens hjemmeside til startside.

Plutselig, en uke etter at jeg hadde bestilt dem, dukket DVD-ene mine opp. Det var lørdag formiddag, og jeg tenkte umiddelbart at dette kom til å bli en strålende helg. Glad og lykkelig gikk jeg av sted til postkontoret, kjøpte med meg litt melkesjokolade og låste meg inn på hybelen igjen. Jeg satt den første DVD-en i PC-en. Tre timer med krim, tenkte jeg, - tre timer med krim! Men hva tror du skjer da? Ikke sant. PC-en kapitulerer 20 minutter ut i første episode. Vifta orket ikke mer. Og tror du jeg ble sinna? Riktig svar er ja.

MEN, det jeg egentlig skal fram til, er at dette jo egentlig var svært heldig! Da fikk jeg muligheten til å investere hele januarlønnen i en ny PC, en deilig liten rød sak fra Dell. I skrivende stund sitter jeg med den her foran meg, og det skinner og glitrer i den, akkurat som det igjen gjør i gloriekransen min.

Og for å legge til en liten kommentar om uken på 15 m2, uten PC, TV eller stekeovn, kan jeg si så mye som at dette var en manndomsprøve uten like. Så nå føler jeg egentlig at jeg har gjennomført en slags helvetesuke, jeg også.