Jeg låser dodøra!

- Er ikke det ganske morsomt?
Jeg er altså mutters alene her på mine 18 kvadratmeter. Jeg snakker med meg selv, spiser med meg selv, vasker opp selv og har så langt ikke hatt gjester, men dodøra, ja den låser jeg. Jeg aner ikke hvem jeg tenker at jeg låser ute. Kanskje er det frykten for innbrudd, liksom at hvis noen først skulle bryte seg inn gjennom to låste ytterdører så må de gjennom en ekstra sperring før de finner meg på do, rett og slett fordi tanken på å bli tatt med buksene nede av en ussel innbruddstyv er litt for trist? Eller kanskje henger barndommens du-er-på-offentlig-toalett,-og plutselig-kommer-en-fremmed-inn i fortsatt. Jeg har rett og slett ikke peiling, men å låse gjør jeg. Og det kommer jeg til å fortsette med.

En annen morsom ting er tulleordene pappan min og jeg stadig bruker. Pappa sier belaglegge, jeg sier selvfølgeligvis. Vi synes begge at vi er nokså flinke i norsk.