Rettelse

Jeg registrerer at jeg har fått en kommentar til innlegget mitt om min manglende kjemi med potteplanter. Jeg vet at denne kommentaren er fra min mor. Jeg tror hun så med et forundret og litt skremt blikk på avsnittet om den kunstige oasisen. Hun lurte nok på hvor det sviktet, og det med god grunn.

Kjære mamma, jeg legger med paddeflat. Oasis er det grønne i bunnen av oppsatster, det du stikker stilkene ned i. Oasis er kunstig, men forekommer aldri i hard plast. Blomsten jeg skrev om heter orkidé. Men egentlig synes jeg oasis er ganske fint navn, så det er mulig at jeg kommer til å fortsette å kalle orkideen for nettopp dét, sta som jeg er.

Mamma så for seg at jeg ville ringe en blomsterforretning og bestille en oasis til min gamle tante. Jeg tror det kunne blitt en ganske god historie.

Egentlig burde jeg kunne navn på blomster og fugler. Da jeg var liten samlet jeg på klistremerker. Jeg hadde noen kvadratiske merker med bilder av dyr og planter. Farmor skrev navn under samtlige, og jeg pugget. Jeg tror ikke jeg husker ett eneste navn lenger.

Dette med frykten for navn, eller feil navn, er i det hele tatt artig. Jeg minnes rektors opplesing av klasser første skoledag på videregående. Han slet litt med våre nye landsmenn. Enkelte navn ble bare mumling, andre ble godt kamuflert bak små host inn i mikrofonen.

Selv er jeg redd for å si navn på mat feil. Jeg bestiller fortsatt en ganske enkel hamburger på McDonalds. Alt annet blir for skummelt, både å spise og å uttale. En fyr jeg er ganske glad i skulle bestille en Slush, sånn is-greie for dem som måtte lure, til meg i en kiosk en gang. Han forlangte en flæsh, med et stort spørsmålstegn bak. Jeg syntes det var ganske morsomt. Hun bak disken så på ham som om han skulle være verdens dummeste. Selv hadde hun antakeligvis aldri sagt noe feil.

I samme gate er dette med Pommes Fritt. En gang for noen år siden skulle dette uttales uten ”t” til slutt. Det er feil. Jeg lurer på om det er derfor mange har byttet ut ordet med chips. Jeg vurderer å kalle det oasis.

Nei, familien får nok vente seg noen oasiser i tiden framover. Det blir fint til jul og sånt, tenker jeg. Pappa gir mormor sånne høye, flotte, som jeg ikke tør prøve å navngi på nåværende tidspunkt, mens jeg stiller med litt grønn oasis i en plastpose.