”Alle veier fører til Rom”, tenkte jeg, ”så da finner jeg kanskje igjen meg selv til slutt”.
Denne dagen startet merkelig. Jeg var klar over at dekningsområdet til HA er stort, men det må da finnes grenser for hvor en stakkars helgevakt kan bli sendt. Jeg ble sendt til Lalaumsvangen setermuseum. Utrustet med kart og en vei markert med rosa markeringstusj dro jeg av sted mot Espa.
”Espa er ganske øde”, tenkte jeg, mens jeg hoppet i bilen. Nøyaktig en time og to minutter senere viste det seg at Espa slett ikke er like øde som det Lalumsvangen er. Jeg kjørte, kjørte og kjørte. Veien ble smalere og smalere. Det var trær overalt, og jeg følte meg litt alene der ute i skogen.
”Ja, ja, jeg har jo mobiltelefon. To stykker til og med”, tenkte jeg. Men én ting skal jeg si deg, og det er at HA tydeligvis har større dekningsområde enn både Telenor og Netcom. Både den søte røde og den kjedelige svarte var døde, og jeg følte meg en smule ensom, mens jeg priste meg lykkelig for at jeg fylte diesel før jeg dro.
”Finnes det virkelig noen mennesker uti her?” tenkte jeg. Med kartet på fanget og et skeptisk blikk peiset jeg på mellom busker og sauer. Dette var litt en sånn vei Gud og andre nok må ha glemt. Av og til måtte jeg ut av bilen for å lete etter skilt på bakken. Jeg fant ett, problemet var bare at jeg ikke helt visste hvilken vei det en gang i tiden hadde pekt...
Denne dagen startet merkelig. Jeg var klar over at dekningsområdet til HA er stort, men det må da finnes grenser for hvor en stakkars helgevakt kan bli sendt. Jeg ble sendt til Lalaumsvangen setermuseum. Utrustet med kart og en vei markert med rosa markeringstusj dro jeg av sted mot Espa.
”Espa er ganske øde”, tenkte jeg, mens jeg hoppet i bilen. Nøyaktig en time og to minutter senere viste det seg at Espa slett ikke er like øde som det Lalumsvangen er. Jeg kjørte, kjørte og kjørte. Veien ble smalere og smalere. Det var trær overalt, og jeg følte meg litt alene der ute i skogen.
”Ja, ja, jeg har jo mobiltelefon. To stykker til og med”, tenkte jeg. Men én ting skal jeg si deg, og det er at HA tydeligvis har større dekningsområde enn både Telenor og Netcom. Både den søte røde og den kjedelige svarte var døde, og jeg følte meg en smule ensom, mens jeg priste meg lykkelig for at jeg fylte diesel før jeg dro.
”Finnes det virkelig noen mennesker uti her?” tenkte jeg. Med kartet på fanget og et skeptisk blikk peiset jeg på mellom busker og sauer. Dette var litt en sånn vei Gud og andre nok må ha glemt. Av og til måtte jeg ut av bilen for å lete etter skilt på bakken. Jeg fant ett, problemet var bare at jeg ikke helt visste hvilken vei det en gang i tiden hadde pekt...
Det rareste med hele turen var at jeg fant fram, jeg fant folk! Jeg, Hanne Maren, klarte å finne en seter i en skog på et lite sted langt unna hjemme! Dette beviser bare at ingenting er umulig.
- Ja, jeg er stolt.
Dette kartet fikk jeg med meg. Det rosa tok cirka 40 minutter.
Jeg måtte ut av bilen for å lete etter skilt.
Slik så skiltene ut. De lå på bakken. Veldig praktisk.
Jeg var lenge veldig skeptisk til oppdraget.
På Lalumsvangen traff jeg en ku som prøvde å slikke på kameraet mitt.Kua ville gjerne i avisen. Dit kommer den ikke, så den får trøste seg med
et lite bilde på nettet.
4 kommentarer:
Svært godt jobba, Hanne Maren!
Ska noe til å finne fram på alle skogsvegene på Hedmark.
Ja ja, det er godt å se at det er andre som sliter borti hutta heitta;) Ringsaker fjellet er ikke akkurat det mest urbane strøket. Særlig ikke hvis du skal til et sted som heter Nøkkelåsen. Det er ikke bilvei fram en gang slik at du må gå siste 1 km. hehe... Bra at du fant fram!
- Anette...
høres ut som et hovedoppslag dette ;-) På en skala fra 2 til agurk, hvor vil du rangere artikelene dine?
0,5 agurk? Neida, dette er solide saker! Jeg har egentlig ikke vært så plaget av agurker ennå, jeg!
Legg inn en kommentar