En langtekkelig kveld

Igjen kjennes effekten av effektiv på kroppen. Klokken er ni. Det er nøyaktig to timer til kveldsvakten er over. Jeg har sittet her siden halv fire, og jeg har vært ved godt mot hele veien. Jeg har skrevet tre relativt greie saker, samt ti notiser, og nå har jeg plutselig veldig mye tid til overs.

Jeg skal ikke skryte på meg at disse skriveriene er så veldig solid håndverk, men de er da sånn middelmådige og helt greie. Jeg er i alle fall ferdig med dem. Men hva nå? Hva gjør man en mandag kveld klokken ni, en helt alminnelig kveld hvor folk kjører forsiktig og ingen tenner på noe de ikke skulle ha tent på engang? Jeg vet rett og slett ikke. Det gjør ikke noen andre her på huset heller.

Så her sitter jeg da, og tenker. I morgen kveld skal jeg sitte her igjen, men skal jeg passe på å jobbe litt treigere, for dette er rett og slett ganske tamt!


EN TIME SENERE: Klokken er ti. Én time igjen. Jeg har skrevet tre nye notiser og funne ut av betydningen til ordet tippekupong ("Kupong der en fører inn tippetegn") av ren kjedsomhet. Av og til ringer telefonen her, og jeg skvetter til, men det er aldri noe spennende. Egentlig bør jeg være glad til, men dette er ganske dødt...