Der plattingene gror

Like ofte som familien Skjære synger årets første vise, for øvrig noe som tonalt sett kunne sklidd lukt inn i Melodi Grand Prix, drar herr Glom fram spikerpistolen, noen impregnerte plankestubber og drill. Og gyver løs.

Fru Glom har forsøkt å dyrke reddiker, tomater, gulrøtter, sukkererter og poteter, men det eneste som virkelig gror fram i hagen hennes er plattinger. Så fort hun har tenkt seg fram til noe som potensielt kunne vært en fin sitteplass, er herren i gang med konstruksjonene. Ruteblokken blir sirlig påført sidetall, prosjekttittel og en kjapp beskrivelse. Platting 5 er nettopp ferdigstilt.

Herr og fru Gloms hage er så full av trekonstruksjoner at det snart ikke er mer plen igjen. Alle har ulike attraksjoner. Utenfor den lille dukkestuen er det platting med innfelt blomsterbed. Midt i hagen er det stor platting med grill, omgitt av noen titalls kubikk hekk. På forsiden av huset kom det til en platting i fjor, en meter unna plattingen som binder utgangsdør og porter sammen. Siste tilskudd på trestammen er plattingen på oversiden av skråningen, den som ikke skulle være så stor, men som fint kan romme et middels bryllup. Nå har jeg ennå ikke nevnt verken verandaen eller altanen.

– Vi kunne nok hatt hageselskap med gode sitteplasser til 50 gjester, sier herr Glom.

Så mange kjenner han ikke. Han er for travelt opptatt med å hamre spiker, stakkars. Det ryktes at naboen bare kaller ham «herr Platting», på samme måte som de en stund trodde bikkja hans het «Grense». Herr Glom tok oppdragermandatet av hunden seriøst, det gjaldt å få lært bort hvor tomtegrensen gikk ...

Herr og fru Glom har et noe ulikt forhold til sol. Herr Glom nyter. Fru Glom trives best i skyggen.

Herr Glom flytter med solen. Starter med soloppgang på altanen, flytter ned til plattingen med innfelt bed utpå formiddagen, videre til grillplattingen når det lakker mot lunsj, opp til nykommerplattingen ved middagstid, og rundt huset til fjorårsplattingen når solen har passert naboens møne. Fru Glom flytter motsatt vei.

I en tjueminuttersperiode om ettermiddagen er ikke solforholdene optimale noe som helst sted. Da møtes ekteparet til sosialt samvær og diskusjoner om hvor neste platting skal ligge.

Når sola forsvinner bak naboens bjørk, trekker de opp på verandaen, der fru Glom har sørget for varmelampe i taket. Den lyser så rosa at herr Glom frykter naboen skal tro han driver bordellvirksomhet.

Det er noe rart med sommerlufta. Behovene gror fram raskere enn løvetann. Vi trenger enda en grill. Vi trenger nye hagemøbler, parasolltrekk, piknikkurv, stolputer og huskestativ. Det vil ingen ende ta. Det er alltid noen greiner som kan klippes, en skråning som bør lukes, et klestørkestativ som skulle vært rettet opp, en matavfallsdunk som er full av larver eller en ripsbusk som har tørket inn. Et råttent gjerdebord eller en hageslange som har sprunget lekk.

Og når alt ser ut til å være på stell, hvilket sjelden varer lenger enn halvannen times tid, kan du banne på at noen plutselig ser behovet for en uteplass. Eller en til.

Herr og fru Gloms hage rommer nå 19 stoler og benker. De er to mennesker.

Fru Glom drømmer om sofa i den gamle dukkestua. Ikke at noen oppholder seg der noen gang, men det ville blitt fint.

Livet er en runddans. Plattingene skal oljes. Spikerne må gås over. Lillebror Glom jubler. Restaureringsarbeidet faller på ham, og gir penger i kassen. Muligens sparer han til sin første favn justert skurlast, pappa Gloms favorittmateriale. Eventuelt gassgrill. Det må man visst også ha.

(Publisert som skråblikk i Oppland Arbeiderblad 02.06.2012, med en fenomenal Herb-illustrasjon)