Til ære for glemte muskler

Hva driver musklene i lårene med de resterende 364 dagene i året? De dagene jeg ikke kjører slalåm? Ikke stort, formoder jeg.
 
Livet handler om ski for tiden. I løpet av ni dager, har jeg trukket i full skihabitt tre ganger. Det er overveldende mye. 

I dag var turen kommet til slalåmskiene. Det så ut som de hadde stått urørt lenge. Og det kjennes sånn. Leggene har fått blåmerker etter de særdeles behagelige slalåmstøvlene. Det gjør egentlig ikke så mye, jeg er bare takknemlig fordi blodomløpet mitt fortsatt fungerer.
 
Lårene har hatt bedre tider. Musklene, som ellers bare minner om sin eksistens ved å knyte seg sammen og riste liv i meg nattestid en gang i blant, koser seg nå. De vet allerede at jeg kommer til å bruke store deler av morgendagen på å akke og ojje meg over dem. Det er dem vel unt. Jeg er imponert over at de holder stand.

Hafjell. Nedoverski er morsommere enn bortoverski.