Skiene er i hus!!!

Sist jeg var på skitur, var det en redaktør som sto bak. Hun ringte meg dagen før, sikker på at jeg skulle juble over en betalt skitur. Jeg sukket litt, før jeg innrømte at jeg ikke engang hadde skiutstyr, og at det var ti år siden sist jeg befant meg i en løype. Da var løpet kjørt: ”Da skal du til Lageråkvisla i morgen!” sa hun, muntert, men bestemt.

Teppetrening. Foto: Stolt tante.

Jeg tok en tur i familiens utstyrspark, og endte opp med mors ski (som prislappen fortsatt satt på - jada, vi er ivrige), lillebrors gamle staver, mine egne 90-tallsskisko, som definitivt hadde gått av moten, og pappa. Pappa er ikke egentlig en del av utstyrsparken, men han ble brukt til å bære kameraet. Og til å smøre, da.

Nok en redaktør har smilt bredt. Søndag skal jeg på skitur igjen.

De megetomtalte Kvikk lunsj-skiene kom i hus i dag. De er helt perfekte. Sko og staver er på plass, etter en runde på CC med Kvikk lunsj-ski på armen og stolt tante, opphavskvinnen til anskaffelsen. KJÆRE VENE som folk stirret! Det var så fascinerende at vi tok en ekstra liten seiersrunde for skienes skyld, og alt fra små bøtteknotter til aldrende fruer strakte hals. ”Seeee! Det er sånne sjokoladeski!!!” utbrøt en høylytt liten frøken. Kanskje jeg skulle bedt henne bli med meg på søndag. Det hadde unektelig vært kjekt med et lite alibi der ute i løypa.