Mageplask på gårdsplassen

Hva er det som gjør at noen dager bare ikke vil seg? Som får uhell og forglemmelser til å stå i kø, og som gir alt et skjær av grått? Engler, kanskje? Bekkengler? 

Jeg merket ikke noe spesielt da storetåa mi traff parketten i dag morges, og det gikk greit å være menneske en god stund. Jeg skrudde på radioen, og rigget meg som vanlig til med frokost og et par aviser. Det var fint, helt til jeg så på klokka. Og ble veldig, veldig stressa. 

”Shit, bilen står ikke på gårdsplassen, men ved kirkegården!” Tenkte jeg, og travet av gårde. Jeg var halvveis da jeg kom på at kameraet lå igjen hjemme, trimmet tilbake, så på klokka igjen, og at det bare var igjen fem minutter til ukas startskudd skulle gå. Jeg løp til bilen (Ikke noe treningssenterabonnement på meg, nei, ellers takk), vrei om nøkkelen, og forsøkte å innbille meg at jeg så gjennom frontruta. Stoppet i en busslomme. Spratt ut for å skrape allikevel. 

Jeg styrtet inn på jobb, og skei på mine egne votter, av alle ting. Det er jo nesten et mesterstykke, miste vottene på gulvet, for så å tråkke på dem! En bagatell i seg selv, men rimelig karakteristisk for mandagen. 

I løpet av friuken må bokstavene på datatastaturet mitt ha byttet plass. Jeg tror det gjelder noe oppi hodet også, for uansett hva jeg har prøvd å si i dag, har det stokket seg. Jeg har ringt og presentert meg og sagt jeg har ringt fra feil avis. ”Jeg ringer ifra Hamar Arbeiderblad… Nei, forresten! Oppland Arbeiderblad!” Det er faktisk første gang. 

Hjem til middagslaging. Varm stekepanne. Au, vondt! Samme stekespade gikk i gulvet tre ganger. 

Det toppet seg da jeg skulle ut med søpla. På mirakuløst vis klarte jeg å hekte skoene fast i hverandre, og tok et sjarmerende mageplask midt på gårdsplassen. Heldigvis hadde jeg fire søppelposer som airbag. Uheldigvis var en av dem åpen, og full av matavfall. Så der lå jeg og kavet, med sammenhektede sko, oppi pommes frites og eggskall.  

Innimellom alt det andre har jeg skåret meg på brødkniven, svelget te ned gjennom luftrøre et par ganger, og styrtet mot utgangen på kjøpesenteret med en handlevogn som så visst ikke skulle ut. I tillegg har jeg omskapt en kjele med margarin til en slags fontene, som fant det forgodt å dusje kjolen min. Flott. 

Nå setter jeg meg pent og stille ned. Takk for i dag.