mandag 30. januar 2012

Det umulige er mulig! Igjen.

Jeg nedstammer fra en litt i overkant driftig familie, en seig gjeng, som sjelden gir seg. Vi har det gøy med det gærne, ler av det sprø, og tenker at det umulige absolutt er mulig. I alle fall skader det ikke å prøve. Det er dette et bevis på:

Desse står på Gardermoen. Kjærlighet.
Jeg kom i skade for å meddele omverdenen at jeg skulle begynne å gå på ski om noen klarte å skaffe meg et par med Kvikk lunsj-motiv. Tanta mi tok meg på ordet, og oppgaven på strak arm. Hun slo på tråden til Freia. Skiene er en interngreie, og ikke produseres de lenger heller, fikk hun vite. Et slags avslag. Men småsprø tanter gir aldri opp ... Og nå, etter et uvisst antall mailer og telefoner mellom Tante Grete og Freia, har det seg sånn at det står et par godt synlige Kvikk lunsj-ski til utstilling i favorittbutikken min, Freia-sjappa på Karl Johan, og ganske snart er de mine!!!

Ryktet om at jeg skal gjøre comeback i skiløypa har spredt seg i slekta. Telefonen uler og piper fra folk som skal ha meg med ut på tur, og jeg kan ikke lenger si nei. Dette er drømmen som ble til et mareritt.

Nå har jeg akutt behov for noen å øve med, helst i sirkler på flatmark. Hvem låner bort barn, sånn ca størrelse tre år? Jeg stille med Kvikk lunsj.

5 kommentarer:

Anonym sa...

Hahaha, du er herlig! Jeg kan være med å gå i sirkler :p :D Akkurat mitt nivå . Anne Lene

Anonym sa...

Å hjælpes! Dere er ganske gærne! Men, hvis det kan få deg ut i løypa - så var det jo verdt strevet! Hvis man er opptatt av å se rundt seg (ja, jeg vet det ikke er din sterke side. Å nyte naturen rent estetisk), trekke inn deilig frisk, kald vinterluft, en kakaotermos i sekken, kvikk lunsj på innerlomma og en passe søt rød topplue, skal du ikke se bortifra at det blir riktig så trivelig med nyervervede kvikklunsj-ski :D Balsam for sjelen tror jeg det kan komme til å bli ;) Lisa

Anonym sa...

Vi har både sirkler på flatmark og barn sånn ca 3 år her! Og med kvikk-lunsj-ski blir du superhelt.
Øystein og Live

Ingrid, wannabe skientusiast sa...

Jeg stiller med meg selv, og lover deg at jeg kan bli like grinete som en treåring når (ikke hvis) skia er bakglatte...

Hanne Maren sa...

Her lukter det skirenn lang vei! Anne Lene og Ingrid, dere er med? Og hvis dere borti Høiensalgate låner bort toåringen, eventuelt han på fire (for virkelig å satse høyt), har jeg en å danne baktropp med.

Kvikk lunsj-skiene er absolutt verdt strevet, Lisa! Nå skal jeg strikke matchende lue. Verden kan glede seg til jeg ligger og kaver under en lyskaster oppi heia her.