Sjuk! Jøss.

I natt drømte jeg at noen kastet badeballer på meg. ”JUL!”, sto det, i glorete bokstaver på alle sammen, og uansett hvilken vei jeg forsøkte å snu meg, traff ballene. Overalt. Jeg tror knapt jeg sov.

Jeg hadde helt glemt hvordan det var, å våkne opp totalt blottet for piff og livsgnist. Følelsen av et hode som er tyngre enn resten av kroppen til sammen, der sjuogtjue små banditter tumler rundt med hakker og spett.

Mandag syntes jeg det var litt hustrig. Jeg innbilte meg at det skyldtes en i overkant frisk spasertur hjem fra julebordet. Tirsdag var det enda kaldere. Legge seg tidlig, tenkte jeg, men det gjorde bare onsdag til en enda verre dag. Og i dag, torsdag, tok jeg hintet: Feber! Aha! 38,7! 

For første gang på fem år meldte jeg pass fra dagliglivets gjøremål, segnet om på sofaen, og syntes skrekkelig synd på meg selv. Skikkelig nederlag. Dramatisk endring av fraværsprosenten, men temmelig voksent også. Dog akter jeg å la det bli med den ene dagen. Så dét.

Hvitt og vakkert

Hvite fnugg faller fra himmelen. Det er vakkert, det er vinter. Jeg har ventet lenge. Skottet opp i skyene. Saumfart yr.no og pent.no etter tegn til snø. Nå er den her.

Med tindrende barneøyne titter jeg ut. Drømmer om bratte bakker, tenker på slalåmskiene i kjelleren hjemme hos mor og far, på rattkjelketuren i fjor vinter og snøengler. Det er litt av en omveltning for en vinterelsker, overgangen fra beksvart, nitrist høst til winter wonderland. På et blunk!

Men i øyekroken er det skepsis å spore. Det hadde jo kanskje vært lurt å skaffe til veie en snøskuffe FØR bilen snør inne. Jeg har knapt skrapt frontrute, nå har jeg en hel gårsdplass å ta meg av! Planleggeing, Hanne Maren? Ikke det, nei.

Derfor liker jeg å kjøre bil:

I bilen er det lørdag hele uka. Det er merkelig musikk på full guffe, og kauking av full hals. Her er boksen mellom forsetene, god oppfylt. Melkesjokoladeplaten i hanskerommet ble ikke med på bildet, ettersom jeg hadde spist den opp før jeg fikk stanset bilen.

Lørdag hele uka. Assistert av Pitsj.

Det er rart at Karius og Baktus aldri har funnet fram til min munn. Slett research.

Kort og ganske brukbart

Jeg minnes vagt at jeg ganske enkelt ikke rakk å lage julekort i fjor. Det var litt av et nederlag. I år, derimot, har bunken vokst seg stor og fargerik. Jeg serverer blomstrende jul i grønt, blått og lilla.