Biljakt

For tiden ruller jeg rundt i pappas gamle herrebil, med drøm om noe utseendemessig sprekere. Jeg lever livet på finn.no. I dag har pappa Glom og jeg kjørt i ni timer, på jakt etter vakre små rustfrie perler, med tydelige spor i dekkene og lav kilometerstand.

Småkrasse venner har kommet med iltre ytringer og velmente hint på facebook. Det spriker i alle retninger. En heier på Peugeot. To er ville motstandere av fransk bil. 

Jeg har ikke peiling, men går for rødt, rosa, grønt eller blått. Fargen er det viktigste. Det er svært gledelig å se at pappa Glom endelig har skjønt greia. Istedenfor å søke etter bilmerke og kilometerstand, sitter han og leter fram røde bilder fra Lindesnes til Nordkapp, på eget initiativ. Vakkert.

PEUGEOT 206: Den første vi besøkte, på Leira. Verdens søteste bil, men for liten.

Gir bud med glede!

Jeg skal skrive boken ”Hvordan etablere seg på én uke”, med undertittel ”En guide for deg som vil unngå magesår”.

Det er ikke lenge siden jeg så for meg en karriere som arbeidsledig. Det skar seg. Plutselig fikk jeg jobb.

For fem dager siden var jeg på jobbintervju i Oppland Arbeiderblad. Det gikk fint, og dagen etter takket jeg ja. I løpet av de siste 24 timene har jeg levert siste artikkel i Hamar Arbeiderblad (for en stund), sett meg blind på nuller, og budt en skremmende sum for en leilighet på Gjøvik, samt overveid røde Peugeoter og grønne Renaulter til den store gullmedaljen.

”Ikke bøll med oss”, ynker kronene på kontoen min. Jeg forsøker å overhøre dem. Her skal det handles – og dét i et forrykende tempo. Fellesgjeld, omkostninger, energimerking og kilometerstand er i ferd med å skli inn i vokabularet. Gi meg to dager, så vil jeg være i stand til å konversere uanstrengt om boligpriser og nedbetalingsplaner. Det kan trenges, for her blir det unektelig litt av hvert som skal nedbetales.

Mamma og pappa Glom er ivrige. De har på mirakuløst vis tatt rollene som advokat og konsulent, samtidig som de sporadisk forsøker seg på litt taksering.

Det haster litt med bil. På nåværende tidspunkt står det mellom en lysegrønn Renault Megane og en metallrød Peugeot 206. De to er penest i fargen, hvilket selvfølgelig er det aller viktigste. Jeg er litt skeptisk til Renaulten. ”Bilen er kostet på masse nye slitedeler, endeledd, bremser med mer”, står det om den. Er dette egentlig positivt?

Det er mye virrvarr oppi topplokket, noe annet skulle bare mangle når budet er sendt til megler. En trivelig kollega har sjenerøst bidratt med å poste spenstige Finn.no-sofaer på facebooken min. Vi konstaterer ganske kort at det finnes mye lekkert med gøyale fargekombinasjone, og sånt hjelper litt når nervene er i ferd med å kvele deg.

Kjøleskap, vaskemaskin, TV, sofa, komfyr, oppvaskmaskin, spisebord, klesskap… Jeg har ingen av delene. Heldigvis kan jeg skilte med symaskin, et toalettbord og en boks Plumbo. Sistnevnte kan jo være greit, tilfelle lynetableringsprosjektet skulle tette seg helt.

”Etablering på én-to-tre”. ”Frykte ikke”. ”Gi bud med glede”. Det kan bli en fin og riktig oppbyggelig bok ut av dette. Hvis den finnes allerede, vil jeg gjerne vite om det! Helst litt brennkvikt…

BRUKTBILSJAPPE:Jeg vil ha bil med farge, pappa foreslo denne grønne

Feriefordriv

Det er ferie for tiden. Ferietempo. Feriemat (melkesjokolade). Feriesøvn (fra sent til sent). Feriehumør (svært godt). Ferieaktiviteter. Her går ikke én time til spille, med mindre jeg sover. Seks dager fri sammenhengende har jeg hatt. Det er rent overveldende.

Jeg har vært på Hunderfossen med min gode venninne Molly, hun som en gang var to, som nå er åtte, og som ikke egentlig heter Molly, men noe helt annet. Artig er hun uansett, og du verden hvilken dag vi hadde! Vi mistet tellingen på karusellturer, men var såpass aktive i raftingbanen at karusellverten bemerket at ”dere syntes jammen dette var moro!”. Og det syntes vi.

Sukkerspinn er slett ikke å forakte, synes noen.

SÅ: Gålå. Peer Gynt. Hyttetur med venner. Stor stas! Med klassesett med Peer Gynt-manus på riktig gammelt språk (fenomentalt, Ingrid!), strøk vi til fjells. Vi leste oss gjennom et par akter. Gi oss litt tid, så utkonkurrerer vi hele spelet ved Gålåvannet med et eget Mini-Gynt. Eller, ikke for dét… Den ordentlige forestillingen var innmari ålreit. Jeg vet det er mange der ute som ser Peer Gynt for å kunne si at de har sett det, men for egen del var forestillingen målet. Den var absolutt verdt noen kroner. Reinsdyrskinn, ullpledd og superundertøy er et hett tips til andre skuelystne. Med Ulvang i joggeskoene, polvotter på potene og et par poser smørbukk, var det utelukkende trivelig med noen timer ute i det fri.

Grilling kl 00.20. Hvitvin,  hodelykt, skinnfell og pledd. FOTO: SYNNE HELLAND MOEN

 

Nå begynner dette å likne på sånne foreningsnytt pensjonistgrupper og andre lag får trykket i aviser. Jeg skal gi meg mens leken er god, og heller fortsette ferien. Eller, kremt, tiden som arbeidsledig. Vel, det varer ikke lenger enn til fredag.

På vei hjem fra Gålå. Trettens lekre spisested.

I kveld har jeg forresten klippet en fireåring ut fra genseren sin. Den hadde tydeligvis blitt for liten i løpet av dagen. Litt bekymret for hva foreldrene ville mene om det brått pensjonerte klesplagget, sendte jeg en melding til min kloke mor. "Hvis valget er barnets hode eller barnets genser, vil nok de fleste velge hodet", svarte hun. Jeg tror hun har rett.

To dager er skremmede lite tid

Jeg har oversikt over livet mitt to dager fram i tid. Det verste er at dette er helt sant. To dager gjenstår før det som ble til et årsvikariat i lokalavisen er over.

Sommervikariatet fra 2010 strakte seg gjennom høstmørket, ødela for sene kvelder med romjulsidyll, banet seg vei gjennom vårslaps, og tok ikke slutt før fredag 24. juni. Mandag 27. var sommerjobben for 2011 i gang. Helgen i mellom ble fuget tett med frilansing.

Dette er ganske betegnende. Skoleåret som gikk, fylte jeg med 60 studiepoeng, og 100 prosent jobb i tillegg. Jeg tør omtale det som et rimelig spenstig prosjekt. Sånn sett kan jeg vel si at jeg allerede har jobbet fra meg for et år framover, legge meg flatt på sofaen, og våkne til liv igjen til sommerjobb 2012? Ta igjen for tapte søvntimer for i fjor høst, da femtimersnetter var ren luksus?

Jeg tror det er tre år siden sist jeg hadde mer enn en uke sammenhengende ferie. Derfor gledet jeg meg egentlig litt til august, til at sommerjobben skulle ebbe ut, og jeg kunne slenge beina på bordet og ta en litt romslig pustepause. Utfordringen nå er selvfølgelig at det ikke lenger heter ”ferie”. Jeg har ikke noe å ta ferie fra, og det må vel bety noe sånt som at… jeg er… arbeidsledig? Hvahh??? Hæ? Det klinger likesom ikke noe særlig godt.

Bare tanken får arbeidslysten til å trenge seg på igjen.  Var det ikke jeg som takket nei til et helt middels greit jobbtilbud tidligere i sommer, fordi ”det kommer da alltids noe annet”? Hvor gal kan man bli? Hva gjør jeg nå? Ikke leilighet, ikke jobb, ikke skole, singel… Ikke én eneste forpliktelse. Det eneste jeg har å klamre meg til, er et realt studielån, og en litt vaklevoren portrettavtale. Det er beint fram stressende.

MEN: Pytt. Jeg smiler allikevel. Det ordner seg. Gjør det ikke alltid dét, ’a? Vi får gi det halvannen dag...