Overvekt

Han skottet ned på tallerkenen sin. To poteter og en kald kyllingbit. Han kjente lukten av ribbe og pølse, og fikk vann i munnen. Han hadde fått et glimt av riskremen i kjøleskapet også.

Han så rundt seg. På svogerens tallerken lå et berg av saftig julemat. Til venstre satt svigerfar og langet innpå med surkål og pølse.

Han puttet en halv potet i munnen. Tygget sakte, mens han stille forbannet NSB. Han visste at han gikk en hard høytid i møte, to samfulle uker med julefett som han skulle klare å avstå fra. Han måtte holde vekten nede for ikke å bli permittert fra lokførerjobben. Året før ble 100 kollegaer sendt på dør, på grunn av for høy BMI. Det var en sikkerhetsrisiko på skinnegangen, hadde de fått høre. Sist han var hos bedriftslegen lå også han i faresonen for rett og slett å bli en fare.

Veide han to kilo for mye, ville reaksjonen bli for treig. ”Hånden vil ikke nå fram til bremsen raskt nok”, forklarte han, og svelget andre halvdel av poteten.

Jeg lo inni meg. HALLO? Hva er dette for noe tull? Hvilke krav skal vi egentlig behøve å stille? Det er ikke rart det er skralt med folk hos NSB når du må ha en veltrent kropp og samtidig ønske om å sitte stille i et lokomotiv for å kunne jobbe der! Og det er heller ikke rart at billettene koster så det svir når det går et titalls helt sikkert dyktige tog-folk på vent der ute.

Jeg lurer noe fryktelig på om konduktøren har en BMI på 25 eller 28 er utslagsgivende hvis det først skulle skje en ulykke. Er lokførere med mage dårliger til å oppfatte rødt lys enn lokførere med six pack? (Som det kanskje ikke finnes så mange av…) Jeg ser liksom for med media etter Åsta-ulyken stille spørsmålet ”Unnskyld, men hvor høy var egentlig BMI-en til de ansatte?” Jeg tror ikke vi havner der med det første.

Egentlig kan dette trekkes ganske langt: Bør overvektige ha lov til å kjøre bil? Når de er en fare på toget, som faktisk stort sett går på skinner, er de vel ikke noe særlige å ha rullende ute i bygatene heller? Skal jeg skygge unna, eller bør de fratas sertifikatet inntil de har slanket seg tilstrekkelig? Dette ville jo for så vidt være positivt både for deres egen helse og miljøet også, når jeg tenker meg om, men kanskje verre for bilindustrien, som nok hadde fått merke det ganske godt.

Nei, det er mye tull vi finner på. Og familiens lokfører har min fulle medfølelse, der han sitter og lukter på ribba.

Det blir en sørgelig jul.

Babbel og visdomsord hjemmefra

Jeg kommer fra en historieglad familie. Det er litt sånn at hver gang vi feirer noe, om det er jul, bursdag eller en av våre evinnelige mellomfeiringer, så forteller vi historier. Særlig pappaen min ivrer av fortellerlyst.

Pappa er en julebordets mann, han har faktisk fått diplom på jobben fordi han er morsom. I morgen er det julebord igjen, men nå er vi litt der at historiene er brukt opp – óg repetert opptil flere ganger. Det er ikke lenger spennende for kollegaene å høre om den gangen han fikk en mann i redningsvest på fiskekroken, eller da han skulle kjøpe reker på dansk. Derfor var det med en bekymret mine pappa skrev ned mulige historier, punktvis, i kveld. Det gikk som sirup. Han sukket tungt, før han ba lillebror om råd. Og tro du meg: Min lillebror… Hva skal jeg si… Jeg er ikke helt sikker på hvor positiv innvirkningen dette filosofifaget har på ham. Det viser seg nemlig at han lager ordtak! De popper ut i hytt og pine:

- Ingen gardiner kaster så lang skygge som naboens, sa broren min.

Pappa og jeg så på hverandre.

- Eller Snøen er aldri så hvit som før den har falt. Først kommer du på visdomsordet, også tar du deg tid til å finne ut hva det betyr etterpå. Sju av ti ganger blir det bra.

Blikkene våre ble stadig reddere. Var gutten blitt helt klin gæren? Er visdomsord blitt in? Hvor var det at det skar seg? Mikkel ga seg ikke:

- Når en rose visner blomstrer asaliaen… nei… Han så ut i luften. Asalia! Der har du mange med én gang. Den blomstrer hele året. Hvor vanskelig kan det være å finne på noe?

Far kikket over brilleglassene. Jeg sa ett eller annet far tolket som ”le å mye du orker, og lag en nypesuppe på veien”, men som han ikke ble spesielt imponert av.

- Når en vissen rose fjernes fra bordet, ligger bladene igjen på duken. Ahhh! Eller hva med Det er ikke bestandig den vakreste stemoren som varer lengst?

Og da far ville renskrive et par av visdomsordene for bruk på julebordet, fikk han høre at

- Du er ute etter kvalitetsvisdomsord? Du skal ikke nappe blader av en allerede vakker rose!

Nei, vet du hva, jeg tror vi går en høyst interessant jul i møte. Og jeg tror det kan bli et interessant julebord i morgen også.