En festdag!

Endelig en dag med innhold: I dag har jeg spist fire is!

Vel, saken var den at været var fint. Det har liksom vært første sommerdag, og da passet det så fint å gå hjem fra byen. Og på veien passet det godt med en is. Lisa og jeg trasket av gårde, blide og fornøyde, gomlende på hver vår is. Nam! Like før vi var fremme hos henne, passerte vi en aldri så liten kiosk, et sånn litt snuskete sted med fast klientell. Isen var fortært, og det fristet veldig med en til. Og vi er nok kanskje ganske enkle å lede inn i fristelsen, begge to vil jeg si, så da ble det jammen mer is.

Lisa ble borte, og jeg ble enda enklere å friste. Det var ikke engang noen andre som trengte å friste meg, det klarte jeg utmerket godt selv. Jeg passerte Kiwi… Jeg så inn mot lysende skilter med bilder av alle mulige slags herlige is… Og tro du meg, rett som det var, hadde jeg en ny is i hånden. Jeg hadde allerede vært innom Friskis og Sorbetto. Nå ble det Kaptein Sabeltann-is. Lykkelig som et lite barn smattet jeg ivrig på den barske sjørøveren.

Til tross for alle de kalde E-stoffene jeg hadde puttet i meg i løpet av turen, holdt jeg på å renne bort da jeg kom hjem. Det ble isdusjing og lett sommertøy, før jeg gikk i gang med tredje wok-middag på rad. Man kommer liksom inn i et mønster: Ligger det først en halv kålrot i kjøleskapet, er veien til wok kort. Forunderlig nok orket jeg ikke så mye.

I frankrike spiser de en iskule under fine middager, sånn at de skal orke mer. Kanskje var det dette underbevisstheten min tenkte på da jeg trasket i vei mot Rema 1000. Tre is var ikke nok. Jeg ville ha fire, jeg ville ha mange: Jeg ville feire sommeren! Denne gangen ble den en liten herlighet med smak av bringebær og mango. Det gjorde godt, selv om det ikke hjalp på matlysten i så stor grad.

Nå sitter jeg lettere tilbakelent i sengen. All isen har samlet seg i en klump midt i magen, men jeg er lykkelig. Hjernen min sier at jeg har fått nok is for en stund. Hjertet sier nok helt annet. Jeg tror rett og slett at jeg skal koble ut hjernen noen måneder:
- Det er sommer!

( Nam, IS! Den tredje i løpet av en time)

(Vakkert sommervær. Er det rart jeg blir glad?!)

(Wok og vår fantastiske KPS super60)

(Anette med en kvist i munnen. Helt naturlig!)

(To speilreflekser ute i solskinnet)

Knasking og kul

Jeg blir gal av folk som spiser! I tide og utide skal det spises. Og selv om min generasjon unge mennesker skulle møte et skilt med spiseforbud, for eksempel i en rettssal, lar vi oss likevel ikke stoppe. Vi knasker gulrøtter mens vi hoster for å overdøve lyden av sprø grønnsak, og vi gjemmer kjeks i jakkeermet. Det ser ut til at to timer uten fysisk føde er helt umulig.

- Ja, jeg blir gæren!

Som sagt har jeg vært i rettssak. Der satt jeg i mange, mange timer på en benk som bare ble hardere og hardere, mens jeg hørte på denne evinnelige knaskingen. Etterpå kjempet jeg og sykkelen min oss over Stormyra, en helt håpløs plass her i nord. Det blåser alltid feil vei, alltid motvind. Dét er jo moro. Særlig etter å ha sittet på hard benk og hørt på en sak som du etter sju timer enda ikke vet om handler om animasjonsfilm eller eiendom og aksjer! Jeg var ganske tussete i hodet etter all bevisførselen. Vel hjemme deiset jeg ned i sofaen og slo hodet så hardt i leca-veggen at den holdt på å ramle ned. Det ble ikke så mye bedre akkurat.

Men jo da, stort sett er jeg fornøyd! Jeg er egentlig i ganske godt humør, faktisk! Og ærlig talt: Folk skal få spise så mye de bare orker for min del. Jeg synes bare det er litt komisk…

(Denne veggen holdt hodet mitt på å rive ned)

Effektivitet

Så skulle jeg altså begynne å blogge! Det hadde jeg aldri trodd om meg selv. Du kan vel si jeg ble utsatt for et slags press. Ikke noe veldig tungt press egentlig, men så lite som jeg har å gjøre for tiden skal det ikke så mye til...

Jeg lever for tiden i en slags motsatt tidsklemme. Presset ligger ikke på kroppen, det er den stakkars hjernen min som er i klem. Den tvinges til å finne på noe jeg kan gjøre, og nå, etter ganske mange dager uten så mye innhold, begynner den å gå varm. I dag har jeg derfor sett alle tre Elling-filmene, helt naturlig på en aldeles vanlig mandag. Til middag skulle det lages wok, og istedenfor å kjøpe grønnsaksblanding, valgte jeg å kutte selv, rett og slett for å ha noe på timeplanen.

I går var det enda verre. Da vurderte jeg å løpe en tur. Dette er noe som ikke under noen annen omstendighet enn gudsjammerlig kjeding vil skje, men jeg klarte å holde meg for god for det, også denne gangen. Det ble kakebaking isteden, et langt bedre alternativ. Problemet mitt er kanskje at jeg av og til kan være litt for effektiv. For noen dager siden la jeg inn musikk på PC-en, samtidig som jeg leste pensum og spiste kveldsmat. Nå viser det seg at effekten av effektiv er kjeding, og det er ikke bra.

Det eneste jeg driver med for tiden er å ødelegge/drepe ting. Dørhåndtak, lamper, støvsugeren og en stakkars slørhale. Nå begynner også vaskemaskinen å få litt trøbbel, den har nemlig fått litt mye konsentrert oppmerksomhet de siste dagene.

Nei, blir det like ille fremover så skal jeg besøke naboen min. Jeg vet ikke hva han heter eller hvordan han er, men jeg vet at han har et nært forhold til høyttrykksspyleren sin. Kanskje er det gøy, kanskje får jeg være med og leke!